Vi trives fortsatt her oppe, hundene storkoser seg i hagen og livet på Eidsvoll er mer enn greit egentlig

Jeg er glad for mye og har nok og gjøre, så dagene går sin gang . Trenger dog en ny jobb i 50% stilling som jeg kan kose meg og ha litt mer å gjøre i… Det hadde vært noe det

Nå når det nærmer seg sommer er det avklart at Kjetil skal til Sunnås for å være med på et senrehabiliteringsprogram som varer i 6 uker til ende. Jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til at han skal være borte igjen, men skjønner jo at dette er noe han trenger så han kan få noen verktøy til å huske enkle ting i hverdagen etter hjerneblødningen.

Ellers går livet sin vante gang her på Eidsvoll, små og store utfordringer hver dag som man går på med liv og lyst. Fikk lyst i natt å forandre layouten helt på siden. og det har jeg gjort. Den ble mørk denne gangen.

Lena kom til oss som et vindpust. Skjønne Blenheimjenta som var med på den utrolige redningsaksjonen når Kjetil ble syk… Men da ting ble forandret her i forhold til min helse og videre arbeidsliv så jeg med tungt hjerte at det ikke gikk å ha 4 stykker her lenger.. De vil ha så mye mer enn det jeg klarer å gi dem alle sammen og for de 3 vi har og Lenas skyld valgte vi å kutte i flokken vår slik at alle kunne få den tida og energien de hadde krav på. Vi hadde rett og slett et hundehold vi ikke likte på slutten og det måtte vi forandre på .

Det er trist, og vondt og stille her uten Lena. Selv om hun bare har vært borte i et par timer merkes det. Denne jenta har satt så store fotspor i hjertet vårt og det var veldig trist å se henne reise. Var ikke fritt for at det falt noen tårer på veien hjem ja..

Vi håper at Lena får det bra og vi savner henne masse, men det var det rette både for henne og de andre at hun reiste hjem igjen nå.

Tusen takk Iren for at vi har fått lov til å bli kjent med denne flotte jenta di! Det har vært en glede å være sammen med henne i denne tida. Lena vil alltid ha en spesiell plass i hjertet vårt for alltid og vi vil aldri glemme at hun hjalp Kjetil når han trengte det som mest.

Vi håper vi får følge henne på avstand videre..

Kviskre ei bønn

Allting glitre, alt e tyst
Over kvite gate, snøen har gjedd et kyss
Ungan leke i bakgårda,
Alt ånde førrventning, i vinternatta
Og stjernan dem blinke på himmeln så stor
Å, i denna stund finns bare gode ord

Å, æ kviskre ei bønn i natt
Førr dem som lite har
Førr dem som gikk inn i natta, uten å finne fram
Æ kviskre ei bønn i natt
Førr alle dem som vente
Førr dem som har mista håp
Førr alle der ute som lengte

Mmmhmmm (ahh ahh ahh ahh ah ah ah)

Alle søv djupt nu, alle uten æ
Engla går på taket over mæ
Vi har løkka med oss, så mange gode år
Så mange sjansa, som vi nongong kan få
Og mitt hjerte blir fylt av stillhet og fred
Nåkka tennes i natt som når ut te et liv.

Å, æ kviskre ei bønn i natt
Førr dem som lite har
Førr dem som gikk inn i natta, uten å finne fram
Æ kviskre ei bønn i natt
Førr alle dem som vente
Førr dem som har mista håp
Førr alle der ute som lengte

Mmmhmmm (ahh ahh ahh ahh ah ah ah)

Så kviskre æ ei bønn.

For meg startet alt den 17.oktober… En dato som alltid vil være merkedag for meg… 17.oktober 2o10 vil alltid være brent inn i mitt hode. Det var dagen da min  Kjetil fikk hjerneblødningen som kunne vært dødelig, men takket være 3 av våre hunder og rask hjelp på både AHUS og Rikshospitalet  så gikk det ikke slik. Alle vet hvor heldig Kjetil var, at han i dag er i full jobb igjen, er noe  jeg aldri hadde trodd skulle skje.   At jeg skulle ha sånn flaks og ikke bli enke den dagen er helt utrolig. Våre engler passet på oss den dagen, og har gitt oss så mye etterpå av glede også…

Over til 17.oktober 2011… Jeg våkner av at jeg kjenner i meg at det er årsdagen for den dagen alt skulle forandres for oss, alt er tungt og vanskelig egentlig og jeg har minnene friskt i minne ennå. Litt senere på dagen får jeg budskapet om at min fetter ligger i koma etter 3 hjerneslag. Jeg klarer ikke fatte det helt og ta det inn over meg. På årsdagen for mitt verste mareritt skjer det med min egen fetter å få en hjernesykdom, det er for utrolig.

22 oktober kommer dødsbudskapet. Han klarte det ikke..  igjen tenker jeg hvor heldig jeg har vært og mine tanker går til hans barn som sitter igjen uten en far.

I et kapell på Alfaset en grå og trist høstdag  i november  kunne jeg plutselig se meg selv i den situasjonen å måtte gravlegge en ektemann, bror, sønn, og onkel på grunn av hjernesykdom…Dette kunne vært meg for 1 år siden, jeg kunne sittet på første rad og sett kisten med mannen min og ikke fattet hvordan jeg skulle fortsatt og leve videre. Himmelen utenfor kapellet  gjenspeilte mine tanker, mørke og grå, med antydning til værets egne tårer.. Regnet…

I kveld er 3 lys tent og friske roser satt i vase.. Det nærmer seg allehelgensdag, og det er tid for å huske… Det er ett lys for hver av de vi har mistet det siste året som har stått oss nær… Vår kjære venn Bård, min fetter Jonny og ett lys for den gleden det er å våkne hver dag og se min egen mann frisk igjen..  Vi er så utrolig heldige som har hverandre og vi må ta vare på det livet vi har mens vi har det…

De siste dagene har jeg fulgt en tråd på Facebook som skremmer meg. Åpne personangrep på en av lederkandidatene og andre kandidater forteller meg at jeg plutselig er midt i en valgkamp i Norsk Cavalierklubb.  Det jeg nå kommer til å skrive noe om vil vel kanskje ikke akkurat gjøre meg den mest populære blant deler av cavalierfolket, men det gir jeg blaffen i for å være ærlig.

Det er en kjent sak at undertegnede har blitt spurt om å stille til valg til styret i denne klubben, jeg har flere ganger takket nei til det fordi jeg rett og slett ikke tror jeg orker å prøve å jobbe for noe som bare blir sabotert hver gang enkelte ikke får viljen sin. Jeg vet ikke om jeg orker å kjempe for det jeg tror på når jeg vet hvor hardt man prøver å knekke en både på det personlige plan, og som oppdretter.  Respekt for folks tid og innsats finnes ikke.. Du skal spises og angripes fra alle kanter.. All den tid du har til overs skal brukes for denne klubben. Det er en fulltidsjobb og takken du får for det er utskjelling på telefon, mail, facebook og andre fora for ingenting av det som gjøres er bra nok for enkelte. Åpent skal du dømmes for hele verden, mobben har talt.  Jeg kaller det verdens mest utakknemlige jobb.. og det verste ved det hele er at den er ubetalt!

Hvordan i alle dager skal en klubb ha kontinuitet i arbeidet sitt når folk bruker vervene sine som et maktmiddel? Hvordan skal man drive rasefremmende arbeid når man saboterer gang på gang på gang… og kjører klubben ut i kaos? Innmeldelser og utmeldelser, tiltredelse og fratredelse av verv er nå blitt ett maktmiddel som for enhver pris skal brukes for å oppnå det man vil. På frivillig basis stiller folk sine kunnskaper til disposisjon, noen sågar går så langt at de redder stumpene etter andre som bare finner det for godt å stikke av når det passer seg. Og hva skjer? Jo de blir forfulgt, jaget og drept som et byttedyr. For gudene skal vite at de feil de eventuelt måtte ha skal finnes, brukes og tas fram igjen år etter år etter år. Vi skal ALDRI glemme hvor fælt det der er. Vi må ALDRI glemme hvor grusomt det er at vedkommende ikke øyelyste noen hunder..   Jeg lurer jammen på hvem vi er som kan dømme andre på den måten. Hvem er vi som skal stå til doms over andres disposisjoner..? Hvorfor er deres disposisjoner og brudd på avlsretningslinjene så mye verre enn andres?  Et regelbrudd er et regelbrudd uansett hvem eller hva det dreier seg om.  Å gradere det blir bare feil!       Skamme dere, skulle dere!

Nok må være nok nå.. Eneste taperen i dette er rasen.. Rasen vi alle skal elske så høyt taper mer og mer for hver dag som går. Det har visst gått oss hus forbi her oppe i nord at rasen er under angrep fra flere hold.. Dyrevernsaktivister i Nederland vil gå så langt som å forby avl på denne hunderasen.  FCI har møter om saken.. Mye skjer rundt denne rasen, men hva driver vi med? Nei vi slåss vi.. om MAKT!! Ser dere ikke hvor dumt det er? Ser dere ikke hvor idiotisk det er at denne klubben ikke får drevet med det som er viktig fordi styret hele tiden må drive med andre ting enn å fremme rasens anseelse og helse?

Jeg tror jeg har sagt det jeg vil si jeg for nå.. Jeg ser fram til å treffe dere alle på årsmøtet, om dere tør møte opp da.. Jeg kommer i hvertfall, og jeg kommer til å stemme på det styret jeg mener kan og vil bli stabilt for denne klubben. Jeg kommer til å stemme på en leder som vet hvordan man bygger en organisasjon, en leder som ikke stikker av om det blir litt tøft, en leder som kan skille sak og person, en leder som kan føre denne rasen videre gjennom de tøffe tidene  som venter for den. For det fortjener rasen..

Valget er deres, like mye som mitt.. Men jeg håper virkelig dere tenker nøye igjennom hva de enkelte kandidatene  kan tilby et styre  og om det styret kan føre denne klubben og rasen inn fremtiden, før de stemmer denne gangen.

GODT VALG!

Vi er så takknemlige for at vi får lov til å ha henne hos oss, og vi gleder oss veldig til å stille henne ut

In English

I am so grateful and happy for getting this little sweet girl into my breeding. I would like to thank Mr Eddie Bishop for helping me find this girl , and for  his friendship and kindness he showed me when I came to England to pick her up   I would forever cherish the memories of this trip. We will meet again for sure.

And finally, I would like to thank Mr Andy Vella for wanting to give this beautiful girl to me.  I promise I will take good care of her and show her  She is absolutley beautiful and quite a fun little girl to have around.

To Mrs Diana Macclaine, I would give a big thanks for all your help around this puppy. I would like to take the opportunity to say that it was so nice to finally meet you and I hope we will meet again

Nå når  vi har fått i stand så mye som vi har, har vi jammen fått tid til å nyte den hagen vi har fått. Med fine soldager har ble det tatt noen bilder i går i hagen. Her kommer en smakebit. Resten finner du i bildegalleriet.