For noen uker siden måtte vi ta den tunge beslutningen å sende Lena tilbake til Iren. Grunnene er så mange at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne.

Lena kom til oss som et vindpust. Skjønne Blenheimjenta som var med på den utrolige redningsaksjonen når Kjetil ble syk… Men da ting ble forandret her i forhold til min helse og videre arbeidsliv så jeg med tungt hjerte at det ikke gikk å ha 4 stykker her lenger.. De vil ha så mye mer enn det jeg klarer å gi dem alle sammen og for de 3 vi har og Lenas skyld valgte vi å kutte i flokken vår slik at alle kunne få den tida og energien de hadde krav på. Vi hadde rett og slett et hundehold vi ikke likte på slutten og det måtte vi forandre på .

Det er trist, og vondt og stille her uten Lena. Selv om hun bare har vært borte i et par timer merkes det. Denne jenta har satt så store fotspor i hjertet vårt og det var veldig trist å se henne reise. Var ikke fritt for at det falt noen tårer på veien hjem ja..

Vi håper at Lena får det bra og vi savner henne masse, men det var det rette både for henne og de andre at hun reiste hjem igjen nå.

Tusen takk Iren for at vi har fått lov til å bli kjent med denne flotte jenta di! Det har vært en glede å være sammen med henne i denne tida. Lena vil alltid ha en spesiell plass i hjertet vårt for alltid og vi vil aldri glemme at hun hjalp Kjetil når han trengte det som mest.

Vi håper vi får følge henne på avstand videre..